Marokko / Uavhengighetsdagen (1955)
18. november har vært Marokkos uavhengighetsdag siden 1955, en dato som kongedømmet har beholdt to dager etter at sultan Mohammed V vendte tilbake fra eksil i Marokko.
Marokkos historie i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet var ganske turbulent.
Etter en krig med Spania ble det holdt en fredskonferanse i Madrid i 1880, og landet (som da var et sultanat) ble i teorien selvstendig med egen sultan.
I 1900 ble Spania og Frankrike enige om å dele landet i protektorater. Det nordlige kystområdet, samt en landstripe i sør nær Kapp Juby, ble spansk-Marokko, mens mesteparten av landet ble fransk-Marokko. En traktat fra november 1912 bekreftet formelt disse ordningene.
Sultanen forble også her statsoverhode, men Frankrike trakk i trådene gjennom en residerende general.
Uavhengighetskamp
Marokkanske soldater kjempet på de alliertes side i både første og andre verdenskrig. Det nasjonalistiske Istiqial-partiet, som ble grunnlagt i 1943, søkte full uavhengighet. I januar 1944 publiserte de et manifest, som sultanen gikk med på, Deretter ble det sendt til den franske regjeringen, men franskmennene tenkte ikke over det. Selv reformer kunne ikke diskuteres. Dermed ulmet situasjonen i noen år.
I desember 1952 brøt det ut opptøyer i Casablanca etter et politisk attentat. I kjølvannet av disse protestene forbød de franske myndighetene både Istiqial- og kommunistpartiene. Dette førte til at den populære sultanen Mohammed V ble sendt i eksil på Madagaskar i 1953. Han ble erstattet av sin onkel, den forhatte Mohammed ben Arafa, av franskmennene. Det var olje på bålet og dermed begynnelsen på slutten for det franske styret.
En aktiv, samlet marokkansk opposisjon og oppblussende voldshandlinger fulgte, hvorpå sultan Mohammed V fikk vende tilbake i 1955, mens Mohammed ben Arafa gikk i eksil og havnet i Frankrike (Nice) via Tanger. Etter dette begynte forhandlingene om full uavhengighet.
Dette førte til slutt til reformer i november 1955 som skulle gjøre Marokko til et uavhengig konstitusjonelt monarki. Etter dette gikk det relativt raskt: I februar 1956 ble Marokko innvilget begrenset selvstyre. Deretter fortsatte de endelige forhandlingene om full selvstendighet, og en avtale ble undertegnet i Paris 2. mars 1956.
Spania oppga også sine krav på Nord-Marokko, slik at landsdelene ble samlet igjen.
Spania beholdt imidlertid de områdene de hadde hatt siden 1500-tallet, de såkalte plazas de soberanía (suverene steder), inkludert Ceuta og Melilla, noe Marokko alltid har motsatt seg siden da. Den 7. april anerkjente Frankrike offisielt Marokko som en selvstendig stat, og Spania fulgte etter.
Flagget
Marokkos flagg er rødt med et stort, grønt pentagram (en femtakket stjerne) i midten. Dette eldgamle symbolet er også kjent som Salomos segl.
Flagget har vært i bruk siden 17. november 1915, da den franske generalen Hubert Lyautey fikk sultan Yusef ben Hassan til å undertegne et dhahir (dekret) som offisielt godkjente flagget.
Rødt er en viktig farge i Marokko. Mellom 1666 og 1915 var Marokkos flagg helt rødt. Det var (og er) fargen til Alaoui (eller alawittene), dynastiet som satt på tronen fra 1666 og frem til i dag.
Det herskende huset forbindes med profeten Muhammad (±570-632) gjennom Fatima az-Zahra (615-632), en av de sju konene til Ali ibn Abi Talib (601-661).
Ali var fetter og svigersønn av Muhammed og den fjerde kalifen i Rashidun-kalifatet, som dekket hele Midtøsten pluss den nordøstlige kyststripen av Afrika.
Herfra spredte islam seg videre til hele Nord-Afrika.
Rødt var også fargen til shariaene (beskytterne) i Mekka (1201-1924) og til imamene i Jemen (±897-1962).
Symbolsk sett representerer rødt motstand, mot, styrke og fryktløshet.
Pentagrammets grønne farge representerer kjærlighet, glede, visdom, fred og håp. I tillegg er det også islams farge.
To av pentagrammets fem spisser representerer også kjærlighet og fred, mens de resterende tre representerer sannhet, frihet og rettferdighet.
Både Fransk-Marokko og Spansk-Marokko brukte det marokkanske flagget på land, men til sjøs brukte de separate handelsflagg.
Fransk-Marokko hadde lagt den franske trikoloren i kantonen på det marokkanske flagget, mens Spansk-Marokko plasserte pentagrammet (i hvitt) i en grønn kanton.
Marokkos nåværende handelsflagg har en stilisert gullkrone øverst i broguen.
Som alle kongedømmer har Marokko en kongelig fane. Den er kvadratisk med et grønt felt (islams farge) og bærer det kongelige våpenskjoldet, som ble vedtatt i 1958.
Skjoldet viser Atlasfjellene med en soloppgang. På banderolen under våpenskjoldet står teksten إن تنصروا الله ينصركم, hentet fra Koranen: Den som hjelper Gud, blir hjulpet av Ham.
To løver tjener som skjoldbærere.
Comments